Døden

Jeg har tenkt litt på døden i det siste, eller kanskje litt mer på hva som skjer når man forlater livet!? Jeg liker å tenke at min avdøde bestefar sitter på en hvit sky og leser de kriminalromanene han likte så godt. Eller at han om natta ligger i senga ved siden av bestemoren min og passer på henne. Av og til liker jeg å tenke at han beskytter meg fra alt som er vondt, og hjelper meg videre med det som er godt.

Det er mange ute i verden som er redd for å dø, selv ønsker jeg at det å død skal skje naturlig. Med hode begravd langt inn i en rekke episoder av Criminal Minds skjønner jeg at det er flere enn meg som er redde for å dø. Tenk å vite at man skal dø. Tenk å se at du skal bli myrdet. Tenk å se morderen trekke frem pistolen eller løfte balltreet.

Allikevel tror jeg det er verre for de pårørende. Tenk å vite at deres kjære ikke døde naturlig, at datteren din var livredd da det skjedde. Eller at om du hadde kommet hjem 10 minutter tidligere så kunne du kanskje reddet ektemannen din. Tenk å vite at morderen kanskje hadde sett for seg å drepe faren din. Offeret har det forferdelig, men de pårørende må leve med det resten av livet…

Jeg har bare mistet de nærmeste av naturlige årsaker, sykdom og alderdom, men jeg kjenner noen som har hatt det verre enn meg. Ei ble drept av ektemannen,  en annen ble drept helt tilfeldig, mens en ble påkjørt. Det er forferdelig, men man vet ikke hvordan man kan løse problemene før de har skjedd.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: