Monthly Archives: november 2011

Jeg vil bli kjent…

Jeg vil bli kjent. Jeg vil gjøre noe stort. Jeg vil gjøre noe som gir meg oppmerksomhet. Ikke for å komme i rampelyset. Ikke for å kunne vise meg selv blant folk og møte hylende fans. Ikke for å vise verden at jeg finnes, eller for å få all oppmerksomheten en kan drømme om.

Men å for å få være med på Skavland eller Senkveld. For å få være med på de programmene som virkelig viser seg fra sine beste sider. For å bare sitte der og få servert spørsmål. Og ikke minst for å få møte andre kjendiser. Kjente folk. Kjendisjegeren som jeg er, og starstruck som jeg blir.

Jeg ønsker ikke mye oppmerksomhet eller en artikkel i se og hør. Men jeg ønsker en dag i studioet til Fredrik Skavland eller Numme og Rønneberg. Jeg ønsker meg en dag på settet. En dag for å oppleve noe annet.

bloglovin

Før det startet

Jeg husker det som om det var i går. At nabo gutten kom over. 2 år eldre er han. Har flyttet. Han kom over å spurte hvordan det gikk. Hvordan det gikk på skolen og slikt. Han hadde gått på samme skole før. Nå er han for gammel.

Han spurte om vi skulle finne på noe. Kvelden etter. Fredagen. Se film kanskje. Spise sjokolade. Være sammen. Jeg kunne ikke. Ville heller ikke. Skulle på avskjedsfest. Bort. Ikke til ham. Det var jeg glad for. At jeg ikke kunne altså. Jeg ønsket ikke. Han var en spesiell type. Koselig, men spesiell. Jeg beklaget meg, håpet det var i orden for ham. Etter dette har jeg aldri sett ham. Så vidt kanskje. Ute, men ikke mer.

Av og til tar jeg meg selv i å tenke at, jeg kunne hatt kjæreste. Kunne vært sammen med x-nabogutten. Den to år eldre nabogutten. Hvis jeg hadde turt. Turt å bli med ham. Turt å spørre igjen. Men slik ble det ikke. Og nå liker jeg deg. For dette var halvannet år siden, før jeg traff deg. Før det hele startet.

bloglovin

De setter pris på deg..

De er overalt, men de er «usynlige». De finnes rundt hvert gatehjørne, på hver kafé, i hver butikk. De finnes overalt. Du ser dem kanskje ikke. Du møter dem kanskje ikke. Men de finnes. Alle steder. Og de er normale, helt normale.

Du er kanskje fan. Stor fan. Ønsker å møte dem. Ta bilde med dem. Få autografen deres. Treffe dem. Klemme dem. Evt. Kysse dem på kinnet. Du drømmer om at de skal kjenne deg igjen. Om at de skal si navnet ditt eller introdusere deg til noen andre. Du drømmer om at du kan bli en del av livet deres. Gjerne de unge. Guttene, mennene. Justin Bieber, Chad Michael Murray. Mens guttene drømmer om jentene. Miley Cyrus, Selena Gomez.

Kjendiser finnes overalt. Rundt hvert hjørne, i en tilfeldig forbi passerende bil. På hver kafé. I hver butikk. Over alt. Og de setter pris på fans. Fans som tørr. Fans som gir alt. Fans som snakker med dem. Fans som hyller dem. De setter pris på deg.

bloglovin

The one that I want

Jeg så deg i dag. På stasjonen. Jeg på vei til skolen, du fra. Begge med klassene våre. Eller. Du med en annen fyr, jeg med en annen jente. Du så meg. Jeg så deg. Selvfølgelig. Alltid, uansett hvor du er ser jeg deg.

Kroppsspråket ditt. Det indikerte noe. Usikker på hva, men så ut som noe bra. Du smilte, lenge. Du smilte. Til meg. Før du sa hei. Så meg rett inn i øynene. Smilte. Sa hei. Jeg gjengjeldte det selvfølgelig. Smilte stort. Øre til øre. Sa hei. Smilte. Smilte. Smilte.

Jeg trodde jeg skulle gi deg opp. Skulle glemme deg. Komme over deg. Men da jeg så deg kunne jeg ikke. Alle innvollene tok salto, byttet plass og danset inne i meg. Det som en gang var en enkel sommerfugl, hadde blitt til tusen. Det som en gang hadde vært enkle røde roser i kinnene, var nå en hel tomat. Det som en gang hadde vært at jeg var litt betatt hadde vokst. Vokst fryktelig.

Akkurat nå er du «The one that I want».

bloglovin

Jeg vil skrive.

Jeg vil skrive noe som betyr noe. Noe som betyr noe for noen. Noe en kan kjenne seg igjen i. Noe som jeg kan kjenne meg igjen i. Noe som noen kan kjenne seg igjen i. Jeg vil skrive noe fint. Noe viktig. Jeg vil skrive noe som er sant, og som fortjener oppmerksomhet.

Jeg vil beskrive varmen fra sola, eller lufta på en klar høstdag. Jeg vil beskrive et drømme mål, eller en 6 på en prøve man har jobbet hardt med. Jeg vil beskrive lukten av jula, kulden av snøen, og følelsen av en heftig forelskelse. Jeg vil beskrive følelsen av å sove lenge, følelsen av å ha bursdag, og følelsen regn rennende nedover ansiktet. Jeg vil beskrive smaken av sjokolade, lukten av et brennende bål, lyden av jublende fotballsupportere.

Jeg vil skrive noe som betyr noe for noen. Noe folk kan kjenne seg igjen i, og som man liker. Noe som er verdt å lese. Noe som fortjener oppmerksomhet. Jeg vil skrive noe som betyr noe. Noe som betyr noe for noen.

bloglovin

Ny facebook – venn

Man kan få mye ut av en kamp. Som supporter. Hovedsakelig bortesupporter. Jeg var i drammen i går, så Vålerenga mot Strømsgodset. Som bortesupporter. Man kan få mye ut av å dra på borte kamp. Mye. Selv om kampen endte dårlige sto jeg igjen gode opplevelser.

Vi fikk møte dem. Heltene. Eller helten. Freddy Dos Santos, eller Freddy D som de kaller han i Torsdag kveld fra Nydalen. Han er helten. Han kjenner meg. Brukte navnet mitt også. Hilste. Klemte. Jeg er bare kjempe fan av spiller nr. 6. Ja, på Vålerenga. Spiller nr.6 Freddy Dos Santos. Helten. Kongen. The man.

Man får også møte nye folk. Det er jo mange på kamp. Mange spesielle, noen koselige og selvfølgelig noen kjekke også. Jeg fikk meg en ny venn. I den grad man kan si at en på facebook er en venn. Isåfall fikk jeg meg en ny facebook-venn. Ja, det er en gutt. Koselig og. 18 år. Fra Drammen. For spesielt interesserte.

Kampen endte 2 – 1 til godset, men jeg fikk mye ut av den selv om. Fikk være med klanen, fikk møte helten, og ikke minst. Jeg fikk en ny ( facebook ) venn. Fantastisk.

bloglovin

En gang.

Jeg vil ha en selv en gang. Ikke nå, men en gang. Kanskje om 8 til 10 år, men ikke nå. Men gud som jeg gleder meg. Gleder meg til å vise den fram stolt, glad, lykkelig. Gleder meg til å holde den på armen. Klemme den og bare være med den. Jeg gleder meg til å bli mamma.

Det er for tidlig nå, alt for tidlig. Jeg er bare 18. Men om noen år. Når jeg er lykkelig gift. Stabil Inntekt. Utdanning. Da skal jeg ha barn. Flere. To. Tre? Jente og Gutt. Begge deler. Åh, som jeg gleder meg. Være mamma. Være endel av min egen familie. Ha snill mann. Herlige Barn. Perfekt familie.

Jeg er glad i barn. Elsker dem. De elsker meg. Har barnetekke. Ikke bare to åringer, men åtte åringer også. Alle sammen. Barn med små krøller. Barne hår. Barne hender. Egne meninger. Gode klemmer.
En gang skal jeg få det selv. Barne hår. Barne hender. Gode klemmer. Myke kinn.

 

Ved første blikk!

Du kom inn på jobben min i dag. Første gang. Jeg hadde aldri sett deg før. Jeg falt. Snublet. Snublet i mine egne følelser. Falt. Falt for deg. De følelsene jeg trodde var stabile; raknet. Det var ikke lenger bare ham, det var deg. Kjærlighet ved første blikk. Forelskelse ved første blikk. Jeg var betatt. Uten å kjenne deg.

Du smilte. Jeg smilte. Rødmet kanskje. Hjerte banket. Snakket litt. Mest om hva du skulle. Før du gikk, gikk inn til timen din. Jeg kjente på hele meg at jeg likte deg. Jeg ville finne deg. Online. På nettet. Jeg hadde navnet ditt. Hadde det fra timeboken på jobb. Mailen din og. Og nr. hvis jeg ville. Men jeg fant deg ikke. Ikke på Facebook, ikke på Google+. Du var borte. Borte fra meg. Du ble borte fra livet mitt.

Jeg likte deg. Men det betyr ikke at jeg ikke liker han lenger. Dere begge. Men du var gammel. 6 år eldre. Han er 6 mnder yngre. Hvem. Hvem av dere? Hvor finner jeg deg? Jeg vil finne deg om jeg så må sende deg en mail. Du kan ikke bli borte. Borte for godt. Jeg må se deg. Se deg igjen. Igjen og igjen. Nå!

bloglovin

Det er en lagkonkurranse.

Du ser mål, langt der fremme. Det er langt. Men du vet du kan sette den. Det er ikke som å lete etter en nål i en høystakk, det er lettere, men skremmende. Mer skremmende. Det er mange mennesker. Flere tusen. Du er siste mann, det er du som avgjør.

Du tar sats. Du skal langt. Skyver fra. Spenner beina. Skal treffe, skal sette den i mål. Du får fart, god fart, du sklir av gårde. Avstanden er stor, og målet er lite. Det blir kortere frem. Du tar sats igjen. Strekker ut bena. Skyver fra. Du treffer, og flyr. Det er ikke lenge igjen før resultatet er avgjort. Få sekunder, føles lange. Vinden suser i ørene. Alle ser på. Nysgjerrige, spente.

Så satt den. Akkurat der den skulle. Akkurat der målet sto. Målet. Rekorden. Så treffer du bakken. På 140 meter. Akkurat på streken. Du vant. Laget vant. Landet vant. Menneskene jubler, alle sammen. Alle nordmennene. Hoppet var langt, langt nok. Langt nok til å vinne. Vinne lagkonkurransen i skihopp.

bloglovin

Hver dag!

Hver dag, i gangen, hver dag. Et smil, to smil, et blikk, et lengselsfullt blikk. Fra henne. En Gutt. En jente. hver dag. To mennesker, to syn, to ønsker. Hver dag, i gangen, hver dag.

Høy frekvens, dunk, dunk. Det brenner i kinnene. Rødt. Varmt. Det svir nesten. Høy frekvens. Panisk. Lite Luft. Det går fort. Sommerfugler, mange, mange. Det kribler. Hver dag. Hver gang.

Ett bilde. En «likes». Chatting, Poking. En jente. En Gutt. Hver dag, i gangen. Smiler. Sender blikk. Lengselsfulle blikk. Hver dag. Hver eneste dag. I gangen. Hver dag.

Er det så jævlig vanskelig å se at jeg liker deg?

 

bloglovin

Follow my blog with Bloglovin